Momarkedet legges ned etter 62 år – årsakene bak beslutningen
Momarkedet hadde overlevd seks tiår – men i begynnelsen av 2010‑tallet ble det klart at fortsettelsen var usikker. Den økonomiske bærekraften sviktet: kostnader steg, publikumstall falt, og presset på frivillighet vokste. I april 2012 tok styret i Mysen og Omegn Røde Kors en tøff beslutning: de kunne ikke arrangere Momarkedet det året – festivalen ble lagt på is.
Beslutningen skal ha vært tung, men prinsipielt nødvendig, mente styret. De ønsket ikke at Røde Kors skulle bli stående ansvarlig hvis arrangementet ikke lenger oppfylte formålet – det vil si å gi overskudd til humanitært arbeid.
I stedet ble festivalen overtatt av en spesielt nedsatt stiftelse, som gjennomførte et arrangement samme helg, men flyttet til Høytorp fort. I 2013 ble Momarkenfestivalen avholdt i juli, men i den tradisjonelle Momarken-helgen i august var det stille.
I 2014 tok Lund Gruppen initiativ til å gjenopplive festen med konseptet Festdager på Momarken: tivoli, boder og underholdning, men i ny drakt. Dette viste dynamikken i lokal kultur: når tradisjonen møtte nye realiteter, måtte den tilpasses – endres, men ikke nødvendigvis forsvinne.
Momarkedets avvikling handler derfor ikke om en kultur som sluttet å eksistere, men om en tradisjon som måtte omdannes for å overleve i en ny tid.
Når festivalen etter 62 år ble lagt ned, ble det mer enn et punktum – det var en viktighetserkjennelse av hva som holder en tradisjon i live: økonomisk bærekraft, ideell støtte, relevans, og form. Det ligger stor lærdom i hvordan en mikro-nasjonal tradisjon kan bli for tung å bære – selv med historisk betydning.
I ettertid har arrangementer som «Festdager på Momarken» tatt opp tråden – med mer fleksible modeller: mobil scenografi, variert innhold, mindre økonomisk risiko. De bærer kanskje ikke den samme merkevaren – men de lever videre med ny innovativ form.
Dette er noe andre organisasjoner kan studere. Hva er det som gjør at noe dør – og hva kan gjenopplives? Spørsmålene gjelder kulturhus, festivaler, bibliotek – alt. Kanskje det ligger en strategi i å utvikle «Momarkedet 2.0»: rettet mot digitalt publikum, andre partnerformer. En idé kan være egendefinerte digitale festivalplattformer – med direkte interaksjon, VR og festivalvaremerke som kan selges digitalt.
Arven gir dermed en modell: ikke enten‑eller, men tilpasning. Tradisjonerne holder kanskje ikke formen – men idéen kan leve videre, med ny form, nye formater. Og kraften i det visuelle, emosjonelle og ideelle gjør alltid arven levende.
