Momarkedet: Fra folkefest til fond for Røde Kors – en historisk gjennomgang

Momarkedet startet som et ydmykt initiativ med et enkelt mål: å skape et lokalt arrangement som kunne støtte Mysen og Omegn Røde Kors sitt viktige humanitære arbeid. Det var i 1950 at ideen ble realisert for første gang – på Momarken travbane, like utenfor Mysen.

I begynnelsen var dette en liten men hjertelig markedsdag, med boder, tivoli og enkelte lokale utøvere. Med tiden vokste arrangementet i omfang og attraktivitet. Festivalen ble snart et nasjonalt kjent fenomen gjennom direktesendinger på NRK – og senere også TV Norge og TV 2 – som trakk tusenvis av seere hver sommer. Det varme lyset fra kameraene og den muntre festivalstemningen gjorde Momarkedet til et kulturelt høydepunkt for mange i Norge.

Hva som virkelig definerte Momarkedet, var formålet – all inntekt gikk til Røde Kors. Dette gjorde festivalen mer enn bare underholdning; det ble en viktig donasjonskanal til støtte for helse og nødhjelp. I årtier bar også arrangementet preg av frivillighet og dugnadsarbeid, med lokal dugnadsånd som en bærende kraft.

Gjennom 60 år ble Momarkedet en integrert del av Mysens identitet – både geografisk og symbolsk. Mange husker Knut Lie, kjent som markedets “general”, som en drivende kraft bak de kulturmessige og organisatoriske aspektene. Holdningen var tydelig: dette var en festival for folket, skapt av folket – og med folket.

I løpet av sine siste år ble det imidlertid klart at festivalen slet økonomisk. Publikumstallene falt, og Røde Kors måtte vurdere bærekraft. Etter en lang tradisjon med suksess bestemte de seg i 2012 for at det var for krevende å fortsette. Dette markerte slutten for et kapittel – men også starten på nye former for kulturarrangementer i Mysen, som “Festdager på Momarken”.

Momarkedets historie er derfor ikke bare en fortelling om en festival. Det er også en historie om lokal samhold, frivillighet, tradisjon, kulturell betydning – og om hvordan et enkelt initiativ kan vokse til å bli et symbol for hjertelighetsbasert fellesskap og underholdning.

I ettertid står Momarkedet ikke bare som en festival, men som et kulturelt speil av endrede samfunnsstrømninger og frivillighetskultur i Norge. I sin spede begynnelse var den først og fremst en lokal innsamlingsaksjon for Røde Kors – et uttrykk for nærhet mellom mennesker. Et sted hvor boder, tivoli, underholdning og innsatsvilje smeltet sammen i en sommerfest.

Mens årene gikk, vokste festivalens omfang parallelt med samfunnets forventninger om profesjonalitet. Det ble mer enn bøtteaksjoner – det ble en hendelse som samlet folk fra hele regionen, med TV-sendinger, kjendiser, og frivillige som viet sin tid med glød.

I tillegg levde festivalens ånd videre gjennom arkivbilder, presseoppslag, og særlig i folks minnerekker. Mange har vokst opp med historiene om ABBA, TV-sendingene, og roller som frivillig – noe som har formet identiteten til flere generasjoner i Indre Østfold.

Da festivalen ble avviklet i 2012, ble det også et symbolsk punktum: en tradisjon som ikke lenger holdt mål i økonomisk og funksjonell forstand. Men minnet om den pengedominerende idelle innsatsen lever fortsatt – og fortsetter å inspirere.

En particulièrement viktig arv er nettopp kulturminneperspektivet: Momarkedet er nå en del av lokalhistorien, en fortelling om samarbeid, snarrådighet og glede. Museer, lokale arkiv og frivillighetsmiljøer bruker fremdeles festivalen som referanse for suksesshistorier – både til refleksjon og læring.

Når man i dag ser på potensiale for lignende initiativer, er Momarkedets historie en veiviser. Det er et minne om kraften i dugnadsånd – men også en påminnelse om at slike tradisjoner må fornye seg for å overleve. Kanskje vil vi igjen se en ny form for festival, inspirert av den samme hjertelige energien, kanskje i digital form, kanskje med et mer bærekraftig økonomisk fundament – og med tydelig forankring i verdiene Momarkedet representerte.